Etter operasjonen.....

Ja, da er jeg her igjen... Min kjære samboer hadde ett gjeste innlegg etter min operasjon, bare for å oppdatere og fortelle at min operasjon gikk bra.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva jeg følte før, under og etter operasjon, hva som skjedde, og litt om hva jeg tenker videre frem...

Min operasjon var Onsdag 15.September.
Jeg ble lagt inn på sykehuset dagen før, på Tirsdag.
Når jeg kom til sykehuset så møtte jeg igjen 2 stk som jeg var på rehabiliteringssenteret med, de skulle også opereres denne dagen, i tillegg så var 2 andre fra rehab'n der fra før, da de var operert dagen før.
Det første som sto på planen var blodprøver igjen.
Jeg gikk så videre til pasienthotellet som ligger i 3 etasje på Tønsberg Sykehus, dette er en helt ny avdeling, som kun har vært åpent i 2 uker.
Vi ble plassert på rom, og hadde noen avtaler ut dagen.
Den første var med fysioterapeut som gikk igjennom noen ting vi kunne gjøre etter operasjonen så vi ikke skulle få problemer med lungebetennelse etc.
Vi fikk utlevert noe som de kalte for mini-peep, det lignet en fløyte som vi kunne puste inn i for å få opp slim, og hjelpe lungene med å bytte ut luft, så vi ikke fikk lungebetennelse.
Etter dette var det møte med turnus lege for en gjennomgang av generelle data.
Og til sist så var det ett møte med kirurgen. ihvertfall den ene av de.
Vi ble samlet i gruppe, alle tre som skulle opereres den onsdagen, jeg fikk vite at jeg skulle opereres som nr 3, til slutt, og dette var ca klokken 1.

Denne natten fikk jeg ikke mest søvn egentlig, dels pga ny seng, og sykehus, og dels pga operasjonen som jeg skulle igjennom.
Tenkte mye på hva som skulle skje, og det gikk vel ikke ordentlig opp for meg der heller.
Heldigvis så hadde jeg med min Kjære samboer som også hadde bestemt hun ville være ved min side å støtte meg hele uken, noen jeg er utrolig glad for hun gjorde.
Hun var heldig å fikk bo hos min onkel som bodde på Nøtterøy, så avstanden var ikke så lang.
Takker min kjære samboer for all den støtte hun ga meg under operasjonen, det var utrolig deilig, og betydde utrolig mye.
Jeg våknet på Onsdag, og hadde avtalt med min samboer å ringe henne når jeg våknet, så kom hun til sykehuset.
Hun kom ca ved 10 tiden, og jeg fortalte om underbukse, sokker og nattkjole som jeg skulle ha på under operasjonen.
Plutselig ved 10.30 tiden fikk jeg beskjed om at det nå var min tur, og jeg skulle trilles avgårde...
Jeg hadde slettes ikke gjort meg klar, og heiv meg i dusjen, og vasket meg med desinfeksjon's svampen som vi fikk... skulle vaske ekstra godt på magen.

Fikk dratt på meg en truse av typen netting, som slettes ikke var one size, men det gikk jo på ett vis, og sokker av typen ekstra trange, selvfølgelig mot blodpropp, så de skal være trange, men det går da en grense.

Jeg ble trillet opp til 4 etasje, hvor alle operasjonene fant sted, jeg ble satt på "vent" på en venteplass, hvor en sykepleier kom å skulle sette veneflon.
Hun prøvde 5 ganger i høyre arm, før hun gikk over til venstre, som hun greide etter noen forsøk.
De ble enige om å sette den andre veneflon'en etter jeg kom inn på operasjons stua....
vel inne ble jeg koblet til en stor mengde apparater, og fikk surstoff maske.
Mens jeg lå der så gikk det vel endelig opp for meg at nå var det igang. Ble litt redd, eller engstelig, men tenkte på at dette er noe jeg har ventet på lenge, og roet meg med det.
Etter noen minutter så sa anestesi legen at nå setter jeg Narkosen. og da gikk det vel 3 sekunder ca. så var alt svart.

Jeg husker svakt de vekket meg, og da lå jeg på en overvåkning/oppvåkning avdeling.
Jeg fikk også morfin mot smerter så jeg var ganske borte.
De overvåket det meste på meg, og jeg lå for det meste å sov der.
Etter noen timer så ville de se om jeg kunne gå på do alene, og det klarte jeg, og da kom jeg videre ned på avdelingen som jeg skulle tilbringe neste natt på.
Der fikk jeg igjen møte min kjære samboer som hadde ventet i alle disse timene.
Jeg var egentlig ganske borte der også, fordi jeg fikk morfin hele tiden, eller, ikke hele tiden, men fikk vel 2 sprøyter til i løpet av kvelden, og sov for det meste, selv om jeg prøvde å holde meg våken.

I løpet av natten så fikk jeg ekstreme skulder smerter, noen som var helt vanlig og legene kalte det luft smerter.
Ba om mer morfin for å få sove, men det hjalp ikke stort, og lå resten av natten og vrei meg, ihvertfall det jeg kunne, og sov noen minutter innimellom.
Neste dag var jeg piggere, jeg reiste meg opp for å gå, og fikk vært en tur på toalettet.
Det som var ille denne dagen var at jeg måtte vente på å få drikke vann, og jeg var skikkelig tørr i munnen og halsen, fikk kun vann intravenøst.
Til slutt kom legene, ca ved 10 - 11 tiden, noe som virket som en evighet, og jeg fikk tillatelse til å drikke litt vann, men ikke mye siden jeg nettopp hadde operert magen, men gud hvor godt det smakte.
I løpet av Torsdagen ble jeg flyttet opp på pasienthotellet igjen.
Jeg fikk rom og følte meg mye bedre, vi kunne gå over på saft, biola og yoghurt igjen, og prøvde å presse ned væske, det merkeligste var metthet's følelsen som kom etter kun lite å drikke.
På Torsdag kveld så syntes min samboer jeg begynte å se gul ut.
Vi snakket med legen som ikke var helt enig, men vi tok blodprøver for å sjekke levertall bla.
Fikk svar fredag formiddag, og jeg hadde forhøyet levertall, samtidig som jeg hadde lav blodprosent, noe som kunne tyde på at jeg hadde en liten blødning etter operasjonen.
Siden jeg hadde forhøyet lever verdi og lav blodprosent, så valgt legen å ha meg på sykehuset en dag ekstra.
Tok flere blodprøver utover fredagen, og alle viste synkende tall, noe som var bra for levertallene, men ikke så godt for blodprosenten.

På lørdag morgen så tok de ny blodprøve og jeg ventet i spenning.
Blodprosenten var da på vei tilbake, så jeg kunne dra hjem.
Noe jeg satt utrolig pris på.
Vi kjørte hjem, og med fra sykehuset hadde jeg en energi drink/ protein drink på 2 dl.
Denne fikk jeg så vidt i meg før vi var hjemme, bare pga att jeg får en metthetsfølelse.
Jeg prøver også å drikke mye vann ved siden av.
Idag er det tirsdag, og jeg er kommet litt mere i gjenge, Jeg får i meg ca 2 liter vann om dagen, og en energidrink, og 2 suppeposer fra toro, både energi drikken og suppeposene er på 2 dl hver.
Jeg må spise sakte, hvis ikke så blir jeg altfor mett, og får det som blir kalt dumping, noen som gjør at jeg føler meg skikkelig dårlig, og må gå å legge meg.
Men har litt styr på det nå, og føler det kommer til å gå veldig bra fremover.
Jeg føler også jeg er veldig stiv og støl i magen, så er litt hemmet der enda.
Ellers så er formen helt på topp, og jeg gleder meg til å ta tak på veien videre frem.....

En liten status fra Samboer. Operasjon i går.

Jeg velger å ikke skrive for mye her. Å måle seg med Håkons evne til å leke med ord, er jeg ydmyk ..
Håkon syns det var greit om jeg oppdaterte dere litt.
Han ble operert i går. Han fikk Gastric Sleeve operasjon, som planlagt.
Alt gikk (etter kirurgens egne ord) "Kjempe bra"....

Her får dere litt bilder fra Gårsdagen...

Ankomst til pasient hotellet, på bildet over her...

Han fikk utlevert sånn PEP greie for slimet i lungene skulle løsne. Dette lurte han fælt på. Tror det var en som hadde lyst til å se innmaten i denne, og skjønne funksjonen?

Jeg dro en tur på JYSK og kjøpte tøfler til han. Det hadde vi glemt å tenke på.!


OPERASJONSDAGEN! 

Ja... jeg klarer faktisk å ripe bilen til Håkon om morgenen på op. dagen. (nederst i høyre side av bilen) Deilig start på en tøff dag. Han tok det ganske bra. Bare 5000 i egenandel.. (WTF!) SORRY! :( Legger meg flat! Men første gang jeg har skadet en bil da. Så det var egentlig på tide. kan jo ikke fortsette med flaksen for evig.

 Operasjons dagen. Her sitter han og ser på meg få min frokost. (Tror dere han tenker.. "kvinner og trafikk altså.. GRRR" Eller?)  Han selv var fastende her. men fin er han med hans nye armbånd <3  Tror han var ganske spendt her. Dette er bare et par timer før "takeoff"....

Alltid positiv da :D

Da var det rett før... Spennende! Dette er to minutter før sykepleieren kommer inn og sier at operasjonen er NÅ. Han fikk først høre at han skulle opereres klokken 13.00, men her er klokken 10.25 ... Det ble stress for oss alle, for vi fikk veldig travelt plutselig. (Men det gikk jo bra! :))

Kjærlighetskyss <3 

POST OP.

Ferdig operert! Av hensyn til misunnelse fra kameleoner, velger vi å diske bildene av Håkon, dypt påvirket av morfin. Men her ser dere den fine hånden hans ...

Dag 28....

Beklager igjen det har tatt litt tid med å få lagt inn ett nytt blog innlegg her....

Da var det det dag 28, og jeg er ferdig med oppholdet mitt på Nordagutu, eller Telemark rehabiliteringssenter som det heter.
Det er i dag vi var ferdige offisielt, men dagen i dag skulle bare gå med til utsjekk, så jeg, og mange andre "snek" oss hjem i går ettermiddag.

Det var deilig å komme hjem, jeg har også vært hjemme 2 av helgene, men det å være ferdig, og komme hjem er noe eget, nå er det gjennomført, og ferdig. Nesten som første kapittel er lest og fordøyd.
Jeg har også forresten gått mer ned i vekt, samtidig som jeg har skrumpet inn over mage og hofte, og sikkert andre steder også, men det er ikke blitt målt under oppholdet.
Tilbake til de harde fakta, fra Fredag til Tirsdag ned 2,1 kilo, helt sykt egentlig, men det var godt å se at det gikk nedover igjen etter en uke med "lite" nedgang.
Selvfølgelig skal jeg ikke klage på 1,7 kilo på en uke, men når jeg hadde ca 5,5 de to første ukene, så var jeg litt innstilt på mer, men fornøyd.
Totalt ned 14,6 kilo på 4 uker på Nordagutu, og ned 7 cm rundt mage, og 4 cm rundt hofter....
Har prøvd å tenke meg 29 smørpakker for å få ett inntrykk av hvor mye det egentlig er, og grøsser nesten når jeg tenker på det. 29 smørpakker!!!!! hmmm.

Jeg har i det siste prøvd å tenke litt igjennom hva som egentlig har skjedd de 4 siste ukene, hva jeg har vært igjennom, og hvordan dette har påvirket meg og ikke minst fysikken min, både med tanke på vekt, og økt trenings intervall....
Merker godt at kiloene er borte, ting blir litt enklere, og ikke minst klær passer bedre.
Men hele oppholdet har også gjort noe med psyken, såklart i positiv retning.
Du forstår kanskje litt mer, du vet at det går fint å overleve på lite kalorier.
Søtsug og trang til koffein i form av Pepsi Max er forduftet, nå går det i 4 liter vann om dagen, og 1 glass biola til lunsj og kvelds....
Vi satt rundt bordet her om dagen på Nordagutu, og spiste kvelds, og da fikk vi mulighet til å velge syltetøy på brødskiva.
Vi ble litt nysgjerrige og åpnet en pakke, selvsagt var det kalorifattig syltetøy, en lett lettsyltetøy variant, men vi skulle smake, og det var helt utrolig hvor søtt det var.
Hadde det vært for noen mnd siden, så hadde jeg sikkert ikke syntes det var noe spesielt i det hele tatt.

Når jeg tenker tilbake på oppholdet på Nordagutu så er det kun positive ting jeg husker.
Selvfølgelig var det noen tunge dager, sånn ca midt i oppholdet så kjente du at energien ble borte, ikke att den har vært der i store mengder før heller, men nå var den virkelig borte, og vi skulle ut på stavgang, og selvfølgelig med intervall....
Der og da fristet ikke det mye, men en heiv seg på, og kom seg igjennom løypa.
Mye av grunnen er at fysioterapeutene der oppe, ikke tvinger deg med, det står vel kanskje litt opp til en selv, og det gjør noe med en også. også såklart litt konkurranse innstinkt....

Med tanke på personalet der oppe så var de helt fantastiske, de smilte hele tiden, en kunne spøke med de, og ha det gøy, helt utrolig tålmodige må de jo også ha vært, med tanke på vi hadde lite energi og skulle på stavgang, så kom det mye negativt....
Men de tok det med ett smil, og var veldig forstående.

Nå er jeg som sagt hjemme igjen, og skal opereres om 7 dager.
Det er også en litt skremmende tanke.
Nå gjelder det bare å holde ut den siste uka, som ikke blir noe problem i det hele tatt.
Kjenner meg kjempemotivert, og klar, og var faktisk å trente på sætre i dag.

Da sier jeg takk for meg, og kommer nok tilbake med mer tanker om alt om ikke lenge.