Endelig....

Hei.
Det er nå en stund siden jeg har skrevet her inne, og igjen, jeg beklager for dette, hvis det er noen der ute som følger meg, eller som leser bloggene mine da.
Har tenkt på det lenge nå at jeg skulle få satt meg ned å skrevet noe igjen, det var liksom på tide.
Jeg har nå nådd mitt første mål, og litt til egentlig, jeg har totalt gått ned ca 60 Kilo, fra mars altså, og ligger vel på en ca 25 kilo ned etter operasjonen.
Jeg er veldig fornøyd med det, og håper dette fortsetter en stund til.
Det kan være litt vanskelig å forstå dette, når en går ned uansett....
Har hatt masse tanker om dette i det siste, har egentlig ikke fått gått så mye turer, eller trent så mye etter operasjonen, men likevel så raser en nedover, og det er ikke alltid like heldig, når en da tenker at det funker likevel.
Jeg har bestemt meg for å gå flere turer/trene mer fremover, men det er det å komme igang som er kneika...
Men samtidig føler jeg at jeg har en annen viljestyrke enn det jeg hadde før, føler ting forandrer seg i "hjernen" også, noe som trengs for all del.
Jeg prøver å følge noen råd jeg fikk på Nordagutu, f.eks at det å veie seg hver dag ikke er noe særlig, for det kan tvinge frem stress over å kanskje ikke gå ned nok, fra dag til dag, og dermed så stopper det hele opp...
Jeg prøver å gå på vekta innimellom, uten å tenke over det de andre dagene, og tror det er en god løsning.
Ser også for meg tiden fremover som mye enklere, særlig med tanke på trening, og det å spise.
Begynner faktisk å komme inn i en liten rutine på spising, og det er mye fokus på mat på flere måter.
Føler jeg tenker på mat hele tiden, ikke den forstand at jeg er sulten og vil lage meg noe godt, men at en skal spise hver 3. time, noe som gjør at hele dagen går meg til det å spise og planlegge neste måltid, og særlig hvis en skal ut en tur, så er det ekstra ille.
Det blir "mye" brødmat, men mye er kanskje ikke det rette ordet her, når det går en skive til frokost, og du er stapp mett....
Var forresten innom McDonalds for ikke så lenge siden, det måtte testes etter operasjonen, skal innrømme at gamle tanker kom igjennom, og følte vel egentlig jeg skulle bestille en stor Big Mac meny eller noe, men etter litt frem og tilbake så havnet jeg på en Happy Meal, som altså er en barnemeny....
Litt merkelig å sitte der med en Happy Meal, men det viste seg det at en liten cheeseburger, liten pommes frites og en liten drikke holdt i massevis... Jeg brukte faktisk nærmere en time på å få det i meg.
Noe som selvfølgelig er veldig bra, men det er liksom tankene rundt det, overgangen, forandringen, kall det hva dere vil, men det hele blir veldig uvirkelig på en måte....
Skal liksom lære dette med å spise på nytt.... Veldig merkelig, og mange tanker som kommer inn i hodet på en.

En annen ting som jeg merker veldig godt om dagen er at jeg blir veldig sliten på slutten av dagen/kvelden.
Føler meg ganske tom for energi, men det har vel med inntak av lite mat å gjøre regner jeg med.

Men totalt sett så er alt veldig bra, og gleder meg til å fortsette...

Kommer snart tilbake med mer, og bilder.
Lover....

Håkon

Etter operasjonen.....

Ja, da er jeg her igjen... Min kjære samboer hadde ett gjeste innlegg etter min operasjon, bare for å oppdatere og fortelle at min operasjon gikk bra.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva jeg følte før, under og etter operasjon, hva som skjedde, og litt om hva jeg tenker videre frem...

Min operasjon var Onsdag 15.September.
Jeg ble lagt inn på sykehuset dagen før, på Tirsdag.
Når jeg kom til sykehuset så møtte jeg igjen 2 stk som jeg var på rehabiliteringssenteret med, de skulle også opereres denne dagen, i tillegg så var 2 andre fra rehab'n der fra før, da de var operert dagen før.
Det første som sto på planen var blodprøver igjen.
Jeg gikk så videre til pasienthotellet som ligger i 3 etasje på Tønsberg Sykehus, dette er en helt ny avdeling, som kun har vært åpent i 2 uker.
Vi ble plassert på rom, og hadde noen avtaler ut dagen.
Den første var med fysioterapeut som gikk igjennom noen ting vi kunne gjøre etter operasjonen så vi ikke skulle få problemer med lungebetennelse etc.
Vi fikk utlevert noe som de kalte for mini-peep, det lignet en fløyte som vi kunne puste inn i for å få opp slim, og hjelpe lungene med å bytte ut luft, så vi ikke fikk lungebetennelse.
Etter dette var det møte med turnus lege for en gjennomgang av generelle data.
Og til sist så var det ett møte med kirurgen. ihvertfall den ene av de.
Vi ble samlet i gruppe, alle tre som skulle opereres den onsdagen, jeg fikk vite at jeg skulle opereres som nr 3, til slutt, og dette var ca klokken 1.

Denne natten fikk jeg ikke mest søvn egentlig, dels pga ny seng, og sykehus, og dels pga operasjonen som jeg skulle igjennom.
Tenkte mye på hva som skulle skje, og det gikk vel ikke ordentlig opp for meg der heller.
Heldigvis så hadde jeg med min Kjære samboer som også hadde bestemt hun ville være ved min side å støtte meg hele uken, noen jeg er utrolig glad for hun gjorde.
Hun var heldig å fikk bo hos min onkel som bodde på Nøtterøy, så avstanden var ikke så lang.
Takker min kjære samboer for all den støtte hun ga meg under operasjonen, det var utrolig deilig, og betydde utrolig mye.
Jeg våknet på Onsdag, og hadde avtalt med min samboer å ringe henne når jeg våknet, så kom hun til sykehuset.
Hun kom ca ved 10 tiden, og jeg fortalte om underbukse, sokker og nattkjole som jeg skulle ha på under operasjonen.
Plutselig ved 10.30 tiden fikk jeg beskjed om at det nå var min tur, og jeg skulle trilles avgårde...
Jeg hadde slettes ikke gjort meg klar, og heiv meg i dusjen, og vasket meg med desinfeksjon's svampen som vi fikk... skulle vaske ekstra godt på magen.

Fikk dratt på meg en truse av typen netting, som slettes ikke var one size, men det gikk jo på ett vis, og sokker av typen ekstra trange, selvfølgelig mot blodpropp, så de skal være trange, men det går da en grense.

Jeg ble trillet opp til 4 etasje, hvor alle operasjonene fant sted, jeg ble satt på "vent" på en venteplass, hvor en sykepleier kom å skulle sette veneflon.
Hun prøvde 5 ganger i høyre arm, før hun gikk over til venstre, som hun greide etter noen forsøk.
De ble enige om å sette den andre veneflon'en etter jeg kom inn på operasjons stua....
vel inne ble jeg koblet til en stor mengde apparater, og fikk surstoff maske.
Mens jeg lå der så gikk det vel endelig opp for meg at nå var det igang. Ble litt redd, eller engstelig, men tenkte på at dette er noe jeg har ventet på lenge, og roet meg med det.
Etter noen minutter så sa anestesi legen at nå setter jeg Narkosen. og da gikk det vel 3 sekunder ca. så var alt svart.

Jeg husker svakt de vekket meg, og da lå jeg på en overvåkning/oppvåkning avdeling.
Jeg fikk også morfin mot smerter så jeg var ganske borte.
De overvåket det meste på meg, og jeg lå for det meste å sov der.
Etter noen timer så ville de se om jeg kunne gå på do alene, og det klarte jeg, og da kom jeg videre ned på avdelingen som jeg skulle tilbringe neste natt på.
Der fikk jeg igjen møte min kjære samboer som hadde ventet i alle disse timene.
Jeg var egentlig ganske borte der også, fordi jeg fikk morfin hele tiden, eller, ikke hele tiden, men fikk vel 2 sprøyter til i løpet av kvelden, og sov for det meste, selv om jeg prøvde å holde meg våken.

I løpet av natten så fikk jeg ekstreme skulder smerter, noen som var helt vanlig og legene kalte det luft smerter.
Ba om mer morfin for å få sove, men det hjalp ikke stort, og lå resten av natten og vrei meg, ihvertfall det jeg kunne, og sov noen minutter innimellom.
Neste dag var jeg piggere, jeg reiste meg opp for å gå, og fikk vært en tur på toalettet.
Det som var ille denne dagen var at jeg måtte vente på å få drikke vann, og jeg var skikkelig tørr i munnen og halsen, fikk kun vann intravenøst.
Til slutt kom legene, ca ved 10 - 11 tiden, noe som virket som en evighet, og jeg fikk tillatelse til å drikke litt vann, men ikke mye siden jeg nettopp hadde operert magen, men gud hvor godt det smakte.
I løpet av Torsdagen ble jeg flyttet opp på pasienthotellet igjen.
Jeg fikk rom og følte meg mye bedre, vi kunne gå over på saft, biola og yoghurt igjen, og prøvde å presse ned væske, det merkeligste var metthet's følelsen som kom etter kun lite å drikke.
På Torsdag kveld så syntes min samboer jeg begynte å se gul ut.
Vi snakket med legen som ikke var helt enig, men vi tok blodprøver for å sjekke levertall bla.
Fikk svar fredag formiddag, og jeg hadde forhøyet levertall, samtidig som jeg hadde lav blodprosent, noe som kunne tyde på at jeg hadde en liten blødning etter operasjonen.
Siden jeg hadde forhøyet lever verdi og lav blodprosent, så valgt legen å ha meg på sykehuset en dag ekstra.
Tok flere blodprøver utover fredagen, og alle viste synkende tall, noe som var bra for levertallene, men ikke så godt for blodprosenten.

På lørdag morgen så tok de ny blodprøve og jeg ventet i spenning.
Blodprosenten var da på vei tilbake, så jeg kunne dra hjem.
Noe jeg satt utrolig pris på.
Vi kjørte hjem, og med fra sykehuset hadde jeg en energi drink/ protein drink på 2 dl.
Denne fikk jeg så vidt i meg før vi var hjemme, bare pga att jeg får en metthetsfølelse.
Jeg prøver også å drikke mye vann ved siden av.
Idag er det tirsdag, og jeg er kommet litt mere i gjenge, Jeg får i meg ca 2 liter vann om dagen, og en energidrink, og 2 suppeposer fra toro, både energi drikken og suppeposene er på 2 dl hver.
Jeg må spise sakte, hvis ikke så blir jeg altfor mett, og får det som blir kalt dumping, noen som gjør at jeg føler meg skikkelig dårlig, og må gå å legge meg.
Men har litt styr på det nå, og føler det kommer til å gå veldig bra fremover.
Jeg føler også jeg er veldig stiv og støl i magen, så er litt hemmet der enda.
Ellers så er formen helt på topp, og jeg gleder meg til å ta tak på veien videre frem.....

En liten status fra Samboer. Operasjon i går.

Jeg velger å ikke skrive for mye her. Å måle seg med Håkons evne til å leke med ord, er jeg ydmyk ..
Håkon syns det var greit om jeg oppdaterte dere litt.
Han ble operert i går. Han fikk Gastric Sleeve operasjon, som planlagt.
Alt gikk (etter kirurgens egne ord) "Kjempe bra"....

Her får dere litt bilder fra Gårsdagen...

Ankomst til pasient hotellet, på bildet over her...

Han fikk utlevert sånn PEP greie for slimet i lungene skulle løsne. Dette lurte han fælt på. Tror det var en som hadde lyst til å se innmaten i denne, og skjønne funksjonen?

Jeg dro en tur på JYSK og kjøpte tøfler til han. Det hadde vi glemt å tenke på.!


OPERASJONSDAGEN! 

Ja... jeg klarer faktisk å ripe bilen til Håkon om morgenen på op. dagen. (nederst i høyre side av bilen) Deilig start på en tøff dag. Han tok det ganske bra. Bare 5000 i egenandel.. (WTF!) SORRY! :( Legger meg flat! Men første gang jeg har skadet en bil da. Så det var egentlig på tide. kan jo ikke fortsette med flaksen for evig.

 Operasjons dagen. Her sitter han og ser på meg få min frokost. (Tror dere han tenker.. "kvinner og trafikk altså.. GRRR" Eller?)  Han selv var fastende her. men fin er han med hans nye armbånd <3  Tror han var ganske spendt her. Dette er bare et par timer før "takeoff"....

Alltid positiv da :D

Da var det rett før... Spennende! Dette er to minutter før sykepleieren kommer inn og sier at operasjonen er NÅ. Han fikk først høre at han skulle opereres klokken 13.00, men her er klokken 10.25 ... Det ble stress for oss alle, for vi fikk veldig travelt plutselig. (Men det gikk jo bra! :))

Kjærlighetskyss <3 

POST OP.

Ferdig operert! Av hensyn til misunnelse fra kameleoner, velger vi å diske bildene av Håkon, dypt påvirket av morfin. Men her ser dere den fine hånden hans ...

Dag 28....

Beklager igjen det har tatt litt tid med å få lagt inn ett nytt blog innlegg her....

Da var det det dag 28, og jeg er ferdig med oppholdet mitt på Nordagutu, eller Telemark rehabiliteringssenter som det heter.
Det er i dag vi var ferdige offisielt, men dagen i dag skulle bare gå med til utsjekk, så jeg, og mange andre "snek" oss hjem i går ettermiddag.

Det var deilig å komme hjem, jeg har også vært hjemme 2 av helgene, men det å være ferdig, og komme hjem er noe eget, nå er det gjennomført, og ferdig. Nesten som første kapittel er lest og fordøyd.
Jeg har også forresten gått mer ned i vekt, samtidig som jeg har skrumpet inn over mage og hofte, og sikkert andre steder også, men det er ikke blitt målt under oppholdet.
Tilbake til de harde fakta, fra Fredag til Tirsdag ned 2,1 kilo, helt sykt egentlig, men det var godt å se at det gikk nedover igjen etter en uke med "lite" nedgang.
Selvfølgelig skal jeg ikke klage på 1,7 kilo på en uke, men når jeg hadde ca 5,5 de to første ukene, så var jeg litt innstilt på mer, men fornøyd.
Totalt ned 14,6 kilo på 4 uker på Nordagutu, og ned 7 cm rundt mage, og 4 cm rundt hofter....
Har prøvd å tenke meg 29 smørpakker for å få ett inntrykk av hvor mye det egentlig er, og grøsser nesten når jeg tenker på det. 29 smørpakker!!!!! hmmm.

Jeg har i det siste prøvd å tenke litt igjennom hva som egentlig har skjedd de 4 siste ukene, hva jeg har vært igjennom, og hvordan dette har påvirket meg og ikke minst fysikken min, både med tanke på vekt, og økt trenings intervall....
Merker godt at kiloene er borte, ting blir litt enklere, og ikke minst klær passer bedre.
Men hele oppholdet har også gjort noe med psyken, såklart i positiv retning.
Du forstår kanskje litt mer, du vet at det går fint å overleve på lite kalorier.
Søtsug og trang til koffein i form av Pepsi Max er forduftet, nå går det i 4 liter vann om dagen, og 1 glass biola til lunsj og kvelds....
Vi satt rundt bordet her om dagen på Nordagutu, og spiste kvelds, og da fikk vi mulighet til å velge syltetøy på brødskiva.
Vi ble litt nysgjerrige og åpnet en pakke, selvsagt var det kalorifattig syltetøy, en lett lettsyltetøy variant, men vi skulle smake, og det var helt utrolig hvor søtt det var.
Hadde det vært for noen mnd siden, så hadde jeg sikkert ikke syntes det var noe spesielt i det hele tatt.

Når jeg tenker tilbake på oppholdet på Nordagutu så er det kun positive ting jeg husker.
Selvfølgelig var det noen tunge dager, sånn ca midt i oppholdet så kjente du at energien ble borte, ikke att den har vært der i store mengder før heller, men nå var den virkelig borte, og vi skulle ut på stavgang, og selvfølgelig med intervall....
Der og da fristet ikke det mye, men en heiv seg på, og kom seg igjennom løypa.
Mye av grunnen er at fysioterapeutene der oppe, ikke tvinger deg med, det står vel kanskje litt opp til en selv, og det gjør noe med en også. også såklart litt konkurranse innstinkt....

Med tanke på personalet der oppe så var de helt fantastiske, de smilte hele tiden, en kunne spøke med de, og ha det gøy, helt utrolig tålmodige må de jo også ha vært, med tanke på vi hadde lite energi og skulle på stavgang, så kom det mye negativt....
Men de tok det med ett smil, og var veldig forstående.

Nå er jeg som sagt hjemme igjen, og skal opereres om 7 dager.
Det er også en litt skremmende tanke.
Nå gjelder det bare å holde ut den siste uka, som ikke blir noe problem i det hele tatt.
Kjenner meg kjempemotivert, og klar, og var faktisk å trente på sætre i dag.

Da sier jeg takk for meg, og kommer nok tilbake med mer tanker om alt om ikke lenge.

Dag 20

Hei på dere alle, beklager så mye det ikke er kommet noen blogg innlegg på en stund, men har hatt litt å stå i med....
Jeg er nå kommet til dag 20 av mitt opphold på Nordagutu.
Jeg vil først i denne bloggen legge ved noen bilder som jeg og min kjære tok forrige helg, når hun besøkte meg og vi hadde leid en leilighet i Bø.

Her er ett bilde av deler av rommet mitt.... 

Her er ett bilde min kjære tok av meg den dagen hun kom....

Jeg i matsalen vår.....

Deler av Telemark Rehabiliteringssenter....

Ett bilde fra vår tur i skogen.... Sjekk løypemerkene på treet....

Noen fler bilde fra vår skogstur....

Utsiden av leiligheten vi leide på Bø Camping

I Notodden, utenfor Telemark kunstmuseum, eller noe slikt....

På Campingen, igang med kveldsmat.....

Noen greide ikke å la barnas leker være i fred....

Undersøker minigolfbanen, og vurderer ett slag.....

Og til sist, Vi er veldig glade for å se hverandre igjen..... ;)

Alle bildene er fotografert, og redigert av min kjære samboer.

Takker henne for masse artige bilder.....

Det var bildene, nå tilbake til uka som er gått....

Det var en hard dag og si farvel til sin kjære etter besøket, savnet henne hele uken, og gledet meg sykt til Fredag da jeg skulle hjem på perm, og igjen se min kjære.

Dagene gikk for det meste med til trening, og prøve å få kveldene til å gå.

Dagene går utrolig greit, men kveldene kan være harde å slå ihjel, føler også at energi nivået ikke er på topp, så da blir kveldene også litt lange, når en bare har lyst til å slappe av.

Skulle få besøk av en god kamerat på Torsdag, og så veldig frem til denne dagen.

Dagen kom, og han ringte meg og sa han var der, jeg gikk ut for å møte han, og oppdaget til min store glede at han hadde tatt med seg to av mine andre kamerater også, de kom altså 3 stykker å besøkte meg, noe jeg satt utrolig stor pris på. Det var herlig med ett avbrekk fra de vanlige kveldene, samt å se litt kjente fjes igjen...

Tiden gikk bort til å sitte å prate om løst og fast, og en kjapp omvisning før de dro hjemover igjen.

Endelig Fredag.

HJEM....

Men først, veiing.....

Klokken 07.10 fredag morgen sto vi på rekke og rad, som i en gammel filmavis fra 1960...

Vi skulle bli veid, alle ventet i spenning.

Jeg var først inne, og syntes det var greit...

Gikk opp på vekten, og den viste 5,3 kilo i minus fra forrige uke.

På 2 uker har jeg tatt av 10,8 kilo.... utrolig deilig.

Tilsammen, siden mitt første møte med lege ved Tønsberg sykehus så er det minus 29,8 Kilo....

Skulle sitte på med en fra min gruppe fra Nordagutu til Hokksund, en som skulle denne veien, min kjære møtte oss der, og vi to tok veien videre hjem.

Vel hjemme så hadde vi planlagt en tur å bade i ett varmt basseng i nærheten av der vi bor, men dette var først på Lørdag.

Fredag ble tilbrakt i soffa'n hjemme, og det ble en slapp fredag...

Har liksom lite energi igjen etter 2 uker på 900 kalorier....

Lørdag bestemte vi oss for en kjapp tur på IKEA, vi trengte (visst) en hylle....

Etter dette dro vi innom min bror som holder på å bygge ut, der var min Mor og hennes samboer.

Vi fikk hilst på, og dro derfra videre til bassenget.

Det var ikke store bassenget, men det var deilig å få badet litt, noe jeg har blitt vant til her oppe nå.

Søndag var igjen en lat dag, som gikk mest til å gjøre seg klar til å dra til Nordagutu igjen.

Vi dro mandag morgen, skulle være fremme ca 8, til frokost, så vi måtte opp altfor tidlig....

Det var ikke lett å bli igjen der oppe nå.... savnet etter min kjære pågikk hele dagen, utrolig det der.....

Nå er det mandag kveld, og det er kun 1 drøy uke igjen.

Kommer hjem onsdag den 8. september, hvor jeg da er en uke hjemme, før operasjon.

Operasjon nærmer seg med stormskritt, har ikke rukket å tenke på mye, men har tenkt litt, og jeg syntes nesten det går for fort....

Dag ???

Hmmm, ja, hvilken dag er dette, altså, jeg vet det er søndag, men hvor lenge har jeg vært her på Nordagutu nå, skal vi se.... 

Dag 12 får jeg det til å bli....

Hvis jeg ser tilbake så har dagene gått utrolig fort... føler akkurat jeg er kommet hit, og nå er det snart midtveis i oppholdet, og om ikke altfor lenge hjem igjen....

Har hatt en utrolig kjedelig fredag, som gikk med til å vente på min kjære samboer som skulle komme.... fikk nesten ikke sove, og var tidlig oppe....

Min kjære samboer kom på Lørdag morgen, etter jeg hadde inntatt ett herremåltid av en (milk)shake.

Vi hadde bestilt en liten leilighet på Bø Camping som vi skulle ha til Søndag, slik at hun kunne sove over, og vi fikk litt mere tid med hverandre....

Vi var en kjapp tur innom rommet, før vi dro avgårde til Bø camping, og sjekket inn, men vi måtte være tilbake før 13.00, fordi da var det middag her.

Bø ligger kun ca 15 - 20 min kjøring fra Nordagutu, så jeg tenkte det er bedre å spise middag der, enn å begynne å styre med noe selv i leiligheten vår.

Etter middag klokken 13.00 i helgene er det 2 måltider til, kvelds og sen kvelds, så de tok jeg i leiligheten. ( ikke så vanskelig med 2 knekkebrød, pålegg, og litt grønt)

Vi utforsket Nordagutu (som forresten var utforsket når vi hadde kjørt forbi, en Joker og en tog stasjon er ikke mye å skryte av),Notodden, Gvarv, Bø, og Lifjell.

Først gikk turen til Notodden, og kunstmuseum, det var egentlig like rundt svingen som min samboer sa, men viste seg å være notodden da, noen definerer svinger annerledes enn andre...

Vi så faktisk mye kule malerier og regner med det kommer noen bilder på bloggen til min samboer om det :)

Etter kunstmuseumet og noen turer på stripa i Notodden, så dro vi til Bø.

Vi kjørte gjennom Gvarv og til Bø, og var innom leiligheten for å få mitt første kveldsmåltid....

Etter dette tok vi turen til Lifjell, det var ca 1mil fra Bø Camping og opp, og det var ett ganske fantastisk sted med utrolig god utsikt.... 

Turen gikk så tilbake til Bø Camping hvor vi tilbrakte store deler av kvelden i leiligheten, det skal også sies at min samboer gjerne ville hoppe på hoppeputa inne på lekeplassen på campingen, men tror ikke hun fikk bygget opp motet....

Vi hadde en utrolig hyggelig kveld i leiligheten, og det var skjønt å se min elskede igjen....

Vi sovne tidlig begge to, og spratt opp igjen før fuglene neste morgen.

Jeg gikk i gang med min gastronom frokost, ala 2 dl vann og en pose pulver fra Nutrilett med sjokolade smak.

Som smakte sånn ca midt på treet, hvis det er noen der ute som drikker (Milk)shake fra Nutrilett så anbefaler jeg iskaldt vann, og noen isbiter i glasset, det er lettere da...

Etter dette gikk turen tilbake til Nordagutu, hvor vi gikk en tur i skogen, det skal sies at turen ble utført med staver, noe jeg har ledd av før, men etter 1,5 uke her oppe, så skjønner jeg at det er en god del å hente med riktig stav bruk, ikke sant samboer?????

Etter dette slappet vi av og spiste middag, før min samboer dro hjem ved 16.00 tiden.

Det var utrolig hardt å si hadet en gang til, men har bestemt meg for å ta turen hjem til helgen, siden dette gikk utrolig bra.

Følte ikke noe trang til å skeie ut, selv med samboer som hadde med hjemmelaget mat til seg selv...

Hun spurte på forhånd om det var greit hun tok det med, og jeg tenkte det kunne være en slags test for meg...

Vi gikk også i butikken, og syntes det også var helt greit....

Slik har altså denne helgen på Nordagutu Rehabiliteringssenter vært, noe jeg vil si er tusen ganger bedre enn forrige helg, som gikk så tregt, og aldri ble ferdig.

I helgene er det desverre utrolig lite å ta seg til her oppe, nesten ikke folk, ingen til å trene en, og eller kjedelig.

Vi kan trene selv også, men har ikke mulighet for å ta turen i bassenget f.eks, da blir det "stavgang" eller spinning/styrke, og skal innrømme at etter 900 kalorier i 1,5 uker, og 2 treninger hver dag i ukedagene, så er det også litt deilig å slappe av i helgene....

Nå ser jeg frem imot en ny uke, med spennende ting på planen, jeg er vel mest spent på veiing som først skjer på fredag, men lurer på hvordan kroppen reagerer videre nå, etter en slik pangstart jeg føler jeg fikk...

Det er kanskje dumt å si, men går jeg ned under 4 Kg, tror jeg nesten jeg blir litt skuffet..... og det kan være en farlig tanke, skal prøve å snu det i løpet av uken, men heldigvis så er det mange gode mennesker her sammen med meg, så de løfter meg nok opp igjen ( såklart ikke de løfter meg fysisk, men blir heller psykisk) :)

Jeg vil bare takke min samboer for en utrolig god helg, noe som gjør meg istand til å være her lenger, og for all den støtte hun gir meg utover dette...

Hun er der hele tiden for meg, hvis det er noe, og støtter meg 100%.

TAKK KJÆRE.....

Dag 8

Ja, da var det dag 8, Torsdag, en uke og en dag siden vi kom opp hit til Nordagutu.
Idag var det igjen tid for å veies, for å se hva som hadde skjedd etter en uke på 900 kalorier og litt trim...
Vi sto i gangen hele gjengen, og ventet på tur for å komme inn, det var min tur, og jeg tuslet opp på vekten, den viste 5,5 kilo mindre enn forrige gang... utrolig deilig, etter 1 uke bare...

Det vil jo si at jeg tilsammen har gått ned 24,5 kg, siden mars i år, da jeg var på mitt første besøk på Tønsberg Sykehus....

Etter oppturen med å veie seg, så var det tid for frokost, den sedvanlige sjokolade, eller jordbær shaken...
Jeg har ikke noe problem med shaken, syntes den er helt grei, gudskjelov...
Idag var det stille tidlig på formiddagen, ikke noe trening, men vi hadde en leksjon i hvordan vi skal tenke, og det å ikke gi opp.... fikk jo som alltid en god del tips og råd til hva man skal gjøre og ikke gjøre....

Midt på dagen har vi dagens andre måltid, lunsj, som består av 2 knekkebrød, litt magert pålegg, og grønnsaker...

Så var det tid for trening, vi tuslet ca 1 km til en treningshall i nærheten her, hvor vi hadde hall trening, som egentlig gikk ut på at vi spilte badminton...
Skjønner det er lenge siden jeg har gjort det....
Og vi avsluttet hall treningen med litt styrke trening, og selvsagt den ene km å gå tilbake...
Vi skulle rett i bassenget, noe som er alles favoritt, ett varmt basseng, hvor vi også trener, men i dag en litt uvanlig form for trening, det var ballspill, og avsluttet basseng timen med å tøye ut....

Ferdige  i bassenget og en dusj etterpå så var det tid for middag, og igjen, av fare for å repetere meg selv, det var kokte grønnsaker, og en tynn suppe, som alle de andre dagene før i uken....

Etter middag så gikk jeg tilbake til rommet, og fikk bestilt en liten leilighet på Bø Camping, som jeg og min kjære samboer skal overnatte i til helgen... Noe jeg gleder meg helt sykt til fordi da for jeg sett min kjære igjen etter halvannen uke....
Det blir ett utrolig savn når en er borte slik.... vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men når en er vant til å gå opp og ned av hverandre hele dagen, så merker enn det når en er borte fra hverandre....

Nå har jeg akkurat spist kvelds, og ja, like spennende det som lunsj, 2 knekkebrød med magert pålegg og grønnsaker.....
Har også kommet med opp på ca 4 liter vann om dagen, noe som er anbefalt av alle her oppe, så det resulterer jo i mye do besøk, men det får vi holde ut.....

Idag er jeg også sliten merker jeg, det verker i muskler, og merker at det er lite mat, men det går sikkert over det også....

Legger også med ett bilde som ble tatt igår.. det er ikke det beste bildet, men noen kan sikkert de en forskjell der....

Da er det ikke så mye mer å skrive, det begrenser seg fort når det eneste man gjør er å spise trene og sove....